!
Antallet regioner er ikke problemet!
Kriminalomsorgen står foran en ny debatt om regionstrukturen, denne gang handler det om hvor mange av dem vi trenger. Det er KSF som har tatt initiativ til å få utredet spørsmålet om hvorvidt færre og større regioner vil bedre måloppnåelsen. Utredningen foreligger nå og konsulentene anbefaler å redusere antallet regioner fra seks til fire. Det er også alminnelig kjent at regionene øst og nordøst har flørtet med hverandre i lengre tid. Det rapporteres at kjemien mellom partene er god og at en forlovelse er nært forestående.
Antallet regioner er ikke problemet!
Sentralstyret i NFF mener kriminalomsorgen ikke fungerer godt nok og at det er mye som bør rettes på, men at en diskusjon om sammenslåing av regionene er å begynne i feil ende. Det er definitivt feil å beslutte færre regioner nå. Etter sentralstyrets oppfatning bør etatsstyringen bli adskillig tydeligere og mer markant både i form og substans, før en endring av regionstrukturen finner sted. Ekspedisjonssjef Marianne Vollan bør i stedet bruke alle sine krefter på å sørge for at det etableres et direktorat for kriminalomsorgen. Dét er stedet å starte forbedringsarbeidet i kriminalomsorgen.
Det er viktig at toppledelsen fungerer optimalt og at etatsstyringen er best mulig, før en forsøker å organisere seg ut av problemene ved å endre på underliggende nivå. Fire regioner i stedet for seks – hvorav en utgjør en monsterregion hvor nær halvparten av soningskapasiteten finnes – vil etter sentralstyrets syn ikke bedre måloppnåelsen. Avstanden mellom regionledelsen og ansatte vil noen steder bli større. Dessuten; de pengene man håper å spare inn ved for eks. to regionadministrasjoner færre vil kriminalomsorgen neppe få beholde og dermed er vi like fattige som før.
Skal man øke måloppnåelsen bør KSF sørge for tilstrekkelige driftsbudsjett, man bør sette fullt trykk på bedre samhandling mellom friomsorgen og fengsel og forsterke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og samfunnet utenfor. Og KSF bør være adskillig tettere på regionledelsen på samme måte som regionledelsen må være mye tettere på enhetsledelsen: Still tydeligere krav, sett realistiske mål og følg opp etterpå.
Det er i tillegg til dette feil å velge endringer i regionstrukturen nå når man skal i gang med diskusjonen om enhetsstruktur, altså hvor mange fengsler og friomsorgskontorer vi skal ha og hvor store fengslene skal være. Sentralstyrets klare og enstemmige oppfatning er altså å legge bort spørsmålet om regionstruktur nå og i stedet konsentrere seg og å utnytte det forbedringspotensialet som ligger og roper på KSF og regiondirektørenes oppmerksomhet.